Jeg sjokkerte moren min da jeg mot slutten av ungdomsskolen svarte popstjerne på spørsmålet om hva jeg ville bli i livet. I dag vil en tenåringsmor trolig bli like sjokkert om den håpefulle ikke vil bli popstjerne. For i mellomtiden har underholdningsindustrien stablet på beina en armada av talentkonkurranser som trekker (unge) mennesker til seg som fluer til møkk – uten at jeg her sammenligner ungdom med fluer. Jeg må innrømme at jeg nærer en viss skepsis til samtidens stjernehysteri hvor folk kaster både klær og forstand fra seg for å få sitt øyeblikk i rampelyset. En svensk filmprodusent mente for noen år siden at skaperne av Idol burde framstilles for forbrytelser mot menneskeheten. Han har et poeng, synes jeg - men det sier kanskje mer om meg enn TV-showene.
Jakten på en stjerne
Så la nå helgens gullrekke være i fred. Mer interessant er det at Gud også samler et stjernegalleri til å skinne framfor en hel verden. ”Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen”, skriver Paulus til de kristne i Filippi (Fil 2:15). Selv skumlesing i Skriften viser at det dreier seg om stjernestatus basert på helt andre kriterier enn de den glansede kjendispressen slenger etter oss. Guds stjerner skinner for noe langt større enn egen karriere. De stiller ikke seg selv i søkelyset, men er heller lys som gjør det mulig for andre å søke og finne.
Det er når vi holder fast på livets ord at vi stråler som stjerner, forklarer apostelen (Fil 2:16). Det handler om langt mer enn å beskytte og konservere: I det øyeblikket vi holder livets ord for oss selv, er det ikke lenger livets ord. Det er nettopp når vi deler de gode nyhetene med andre at de gir liv. En kirke som trekker seg unna mørket for å bevare lyset, er lik drukkenbolten som leter etter nøkkelen sin under en lyktestolpe. Ikke fordi det var der han mistet den, men fordi det er der den er enklest å finne. Stjerner skinner klarest i mørket. ”Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!” (Matt 5:16).
Veien til stjernestatus
Å være stjerne i Guds rike har ikke bare et annet innhold; det har også en annen retning. Vi løftes opp ved å bøye oss ned. Vi kommer fram ved å trekke oss tilbake. Vi får ved å gi. ”Vær lydige og arbeid på deres egen frelse”, formaner Paulus (Fil 2:12). Lydighet står neppe høyt på listen over nødvendige dyder for den som skal høyt på pophimmelen. Er man stor og berømt kan man gjøre som man vil. Men ikke i gudsriket; der passer lydighet og stjernestatus sammen som hånd i handske. For lydighet er noe annet enn regelrytteri og underkastelse – det dreier seg om ikke å søke sitt eget beste, men å følge Jesu eksempel i å gi sitt liv for andre (Fil 2:8).
I en kultur som setter sine idoler høyere enn sine idealer, spenner Gud ut en himmel hvor vi alle inviteres til å skinne som stjerner. Framfor enslige stjerneskudd som krysser himmelen og brenner til støv, kan vi sammen stråle evig i et stjernebilde som viser Gud til verden. Vi er skapt for å skinne, men ikke nødvendigvis på MTV.
Og godt er det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vise ord både fra Paulus og deg.
SvarSlettJeg mistenker at dagens superkjendiser neppe gjør som de vil, men følger et nøye planlagt opplegg for å maksimere mediedekningen sin, og følger sine agenters ord til punkt og prikke. Ikke at DET er noe bedre, snarere tvert om.
En annen ting jeg har bitt meg merke i er at samtidig som kjendisjaget vokser, har den gamle tanken om å bli husket i ettertid falt nesten helt ifra. har vi kollektivt som samfunn gitt opp å gjøre noe av såpass betydning at det har en plass i historiebøkene, eller i det minste i en spesialistjournal?
Også fra mitt synspunkt, som ikke nødvendigvis føler behov for frelse er overhengende høres paulus ord meget kloke ut (var nær ved å skrive usedvanlig, men så langt jeg har sett er det ikke usedvanlig overhodet).
Kanskje jeg skulle begi meg ut på et bloggeventyr selv? Begrepet saken fra den andre siden, et usikkert men åpent, tolerant syn utenfra (det er kanskje arrogant å kalle seg selv tolerant, men man gjør så godt man kan). Jeg er redd hovedvekten av min kunnskap i emnet tro ligger ved okkultisme, mytologi og annet som ikke er "mainstream" tro, eller forlengst dødd ut. Har holdt meg unna blogging fordi jeg frykter VELDIG sporadisk posting, men DU har klart å holde på i det minste én leser med en post hvert kvartal.
Jeg synes du har mange fine poenger, og jeg også synes det er skummelt at kjendiser er de nye stjernene og idealene i samfunnet vårt. Jeg tror faktisk det er sunnere å tro på noe vi ikke kan bevise eksisterer, enn å ha et menneske som kan markedsføre seg selv som sin gud.
SvarSlettOg fra revolver til lettbeint spøk: Truls med puls, så fantastisk å se at du har en blogg! Fin-finegreier! :)
Godt at tidligere studenter fortsatt gidder å lese kommentarene til en gammel lærer. Nå står de i hvert fall ikke med rødt i margen på en MK-prøve ;-)
SvarSlett