mandag 6. februar 2012

HJARTET PÅ RETTE STADEN


Ting er ikke alltid slik de ser ut. Det får menigheten i byen Laodikea erfare da Jesus gir dem en tilstandsrapport:  Du sier du er rik, men er i virkeligheten ynkelig og fattig (Åp 3:17). Forsamlingen er like lunken som vannet de romerske akveduktene har fraktet inn til byen. Kirken i Laodikea tar poenget i Herrens budskap; gudstjenesten deres får Gud til å vemmes. Det er ikke den menigheten du har lyst til å være med i.

Når Gud blir lei
Advarslene til Laodikea er ekko av profetenes budskap til gudsfolket i Det gamle testamentet. Når prester, folk og konger arrangerer gudsdyrkelsen på måter som underbygger status quo og tjener deres egne interesser, dukker profetene opp. En sauegjeter og fikenbonde får beskjed om at Gud er lei av folkets ofringer, lovsanger og seremonier. De religiøse tilstelningene mangler substans, for de fattige lider mens fiffen halvhjertet gjør sin gudstjeneste. Det er noe annet Gud søker: ”La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer” (Amos 5:24). Gud er trøtt av folkets falskhet og fester (Jes 1:13-17), deres tilbedelse uten hjerte (Jes 29:13), deres gaver uten kjærlighet (Hos 6:4-6). ”Kan ikke noen bare lukke dørene til tempelet så jeg slipper alt dette”, sier Gud et annet sted (Mal 1:10). Det er ikke den menigheten du har lyst til å være med i heller.

Det Gud vil ha
Hvis Gud bare er ute etter det vi kan gjøre for ham, kan vi sette på en lovsangs-CD hver søndag, ordne avtalegiro for trekk hver måned og tenke at Gud er fornøyd så lenge lovsangen stiger opp og pengene tikker inn. Men så var det dette med hjertet da, det brysomme faktum at Gud kan få steinene til å synge og at sølvet og gullet er hans. For Herren kommer ekte skjønnhet innenfra: ”I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden” (Jes 57:15). I en tid som dyrker det ytre, trenger vi igjen å se på det som ikke er synlig. Gud er ikke bare opptatt av hva vi driver med, men hvorfor vi gjør det. Laodikea som var kjent for sin rikdom, tekstilproduksjon og øyesalve, får i råd av Gud å kjøpe gull, hvite klær og salve til øynene.  Omgivelsene kunne ikke gi dem det de virkelig trengte, men tilslørte tvert imot at menigheten var åndelig bankerott. Ting er ikke alltid slik de ser ut.

Så høres det skritt ved porten. Hun som er fattig og svak får besøk av ham som har makt til å dømme.  Men han er i annet ærend i kveld. Det banker på døren, og en kjent stemme innbyr til måltid, fellesskap, legedom og gjenopprettelse. Det er den menigheten du har lyst til å være med i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar